Kodestil

Kodestil, ofte omtalt som stilregler for kildekode, er et sett med konvensjoner som styrer hvordan programkode skal skrives og struktureres. Hovedformålet er å gjøre koden lett å lese, forstå og vedlikeholde, uavhengig av hvem som skriver den. Ulike språk og utviklingsmiljøer har ofte egne stilguider, og prosjekter kan velge å følge en standard eller utvikle egne regler.

Et kodestilomfang inkluderer navnekonvensjoner for variabler, funksjoner og klasser, innrykk og formatering, linjelengde, plassering av parentes og krøllparenteser, dokumentasjon og kommentarer, samt fil- og modulorganisering. Det dekker også hvordan feil håndteres, logging, testing og hvordan grenseflater mellom moduler designes. Målet er konsistens og lesbarhet i hele koden.

Verktøy og prosesser spiller en viktig rolle i å håndheve kodestilen. Linters og formateringsverktøy som Black, Prettier, ESLint eller clang-format bidrar til automatisk formatering og avvik i stilen. Stilguider som PEP 8 for Python eller Google Java Style for Java veileder utviklere. Mange prosjekter inkluderer automatiske kontroller i CI og i kodegjennomganger for å sikre samsvar.

Det finnes ingen universell kodestil; språk har sine dominerende standarder, og mange fellesskap tilpasser regler til prosjektets behov. Noen team følger eksterne standarder strengt, mens andre kombinerer dem med interne retningslinjer for arkitektur, testsituasjon og teamets arbeidsganger.

Ved implementering starter man ofte med å velge eller lage et stilguide for prosjektet, dokumentere det i kildekoden, og sikre at automatiske verktøy er konfigurert. Gjennom kodegjennomganger og kontinuerlig integrasjon blir kodestilen opprettholdt gjennom hele utviklingssyklusen.