Kløft

Kløft er et norsk substantiv som beskriver en smal, dyp kløft i landskapet, vanligvis en ravin eller gorge med bratte sider. Begrepet kan også brukes om en sprekk eller spalte i berg, og det brukes i geologi, kartografi og i hverdagslig språk.

Dannelse: Kløft dannes ofte ved erosjon av berg av rinnende vann i elver eller bekker, og ved geologiske krefter som isbreer og tektoniske bevegelser som skaper sprekker og brudd i berggrunnen. Over tid fører vannets erosjon til at kløften blir dypere og ofte brattere, med vegger som kan være glatte eller skarpe avhengig av bergarten.

Geografi og betydning: I Norge er kløfter vanlig i fjell- og dallandskap, ofte ved elver eller fosser og mellom bergknauser. De varierer i størrelse fra noen få meter til flere titalls meter i dybde og bredde, og utgjør markante landskapselement som ofte brukes som naturopplevelser og friluftsarenaer.

Språk og oversettelse: På engelsk oversettes kløft ofte som ravine, gorge eller cleft. Ordet brukes primært om naturlige landformer, men kan også brukes bildelig for å beskrive avstander eller uenigheter mellom grupper.

Se også: ravine, gorge, canyon.