Klorosilaner

Klorosilaner er en gruppe kjemiske forbindelser med den generelle formelen R_nSiCl_{4-n}, der R representerer en organisk gruppe, og n varierer fra 0 til 4. De er silisiumholdige molekyler der minst én kovalent binding er mellom silisium og et kloratom. Klorosilaner er viktige mellomprodukter i syntesen av en rekke silisiumbaserte materialer, inkludert silikoner, silan-koblingsmidler og finkjemikalier.

Den enkleste klorosilanen er silisiumtetraklorid (SiCl_4), hvor alle fire substituentene er kloratomer. Andre vanlige eksempler inkluderer metylklorosilaner som metyltriklorosilan (CH_3SiCl_3) og dimetyldiklorosilan ((CH_3)_2SiCl_2). Disse forbindelsene er ofte fargeløse, flyktige væsker med en skarp lukt.

Reaktiviteten til klorosilaner skyldes den polare bindingen mellom silisium og klor, noe som gjør silisiumatomet elektrofilt. De reagerer lett med nukleofiler, spesielt vann, for å danne silanoler og hydrogenklorid. Denne reaksjonen er grunnlaget for mange av deres anvendelser. For eksempel, hydrolyse av dimetyldiklorosilan fører til dannelse av polydimetylsiloksan, hovedkomponenten i mange silikoner.

Klorosilaner produseres vanligvis gjennom direkte syntese av silisium og et alkylklorid ved høye temperaturer i nærvær av en kobberkatalysator (Müller-Rochow-prosessen), eller ved reaksjon av metallsilisider med klor. De brukes i produksjon av halvledere, i produksjon av vannavvisende belegg, og som byggesteiner i organosilisiumkjemi. På grunn av deres reaktivitet med fuktighet, må de håndteres med forsiktighet i tørre omgivelser.