Kinasekaskadelignende

Kinasekaskadelignende refererer til signaleringsmekanismer i celler som etterligner en kaskade av fosforylering mellom proteinkomponenter. I en slik kaskade aktiveres et kinasesom fosforylerer og aktiverer neste kinases, og signalet blir gradvis forsterket før det når effektorproteiner og fører til en cellular respons. Begrepet brukes ofte for å beskrive måter hvor flere kinases ligger i en lineær eller nettverksbasert rekkefølge og dermed overfører og forsterker et stimulus.

Et typisk eksempel er MAPK-kaskader, som ofte består av tre nivåer: et upstart kinases (MAPKKK) fosforylerer og aktiverer MAPKK, som igjen fosforylerer og aktiverer MAPK. Den aktive MAPK kan deretter påvirke transkripsjon, metabolisme eller andre cellulære prosesser. Slike kaskader forekommer også i andre signalveier som JNK- og p38-kaskadene og i ulike varianter av RAF-MEK-ERK-kaskaden. Selv om mange kaskade-lignende veier bruker fosforylering som primær modifikasjon, kan de også være koblet til andre messegere og nettverk, og de kan integrere flere stimuli og tilbakemeldinger.

Regulering av kinasekaskadelignende systemer skjer gjennom fosfataser som deaktiverer kinases, scaffold-proteiner som organiserer komponentene, og negative eller positive tilbakekoblingssløyfer som former signalets varighet og styrke. Feil i slike systemer er knyttet til ulike sykdommer, særlig kreft og inflammatoriske tilstander, der kinaseinhibitorer er utviklet som terapeutiske midler.

Begrepet er derfor en beskrivende betegnelse på mekanismer som viser hvordan fosforyleringsoverføring mellom kinases gir kontrollert, rom- og tidslig respons i celler.