Karbonatmineraler

Karbonatmineraler er mineraler som inneholder karbonatgruppen CO3^2- i strukturen, vanligvis kombinert med metaller. De utgjør en av de viktigste mineralfamiliene og er utbredte i jordskorpen. De mest kjente karbonatmineralene er kalsitt (CaCO3) og dolomit (CaMg(CO3)2). Kalsitt og aragonitt er polymorfer av CaCO3 med ulik krystallstruktur; aragonitt er ortorombisk mens kalsitt er rhomboedrisk. Dolomit er et magnesiumsalter av karbonat og kan forekomme i ren form eller blandet med kalsitt. Andre viktige karbonatmineraler inkluderer sideritt (FeCO3), magnesitt (MgCO3), rhodochrositt (MnCO3), smithsonitt (ZnCO3) og cerussitt (PbCO3).

Forekomst og dannelse: Karbonatmineraler dannes i sedimentære miljøer som kalkstein og dolomitt, men forekommer også i hydrotermiske systemer og som metamorfe produkter av karbonatholdige bergarter. De avsettes i marine og lakustrine miljøer og kan endre sammensetning under lavmetamorfose til marble eller dolomitt. Biologisk aktivitet spiller ofte en rolle i dannelsen av enkelte karbonater, slik som kalsifisering i koraller og kalkalger.

Egenskaper og betydning: Mange karbonatmineraler reagerer med syre og effervescerer når de utsettes for fortynnet syre. De har varierende hardhet og spaltning; kalsitt har rhomboedral spaltning i tre retninger. Økonomisk har karbonatmineraler stor betydning som råstoff i bygg- og sementindustri (kalsitt og dolomit), i produksjon av lime og cement, samt i visse gruveprosesser hvor de opptrer som malmer eller biprodukter.