Kapitalimpulsjon

Kapitalimpulsjon er en økonomisk mekanisme eller politikk som fører til en økning i kapitalformasjonen og kapitalstockens størrelse i en økonomi. Begrepet brukes ofte om tiltak som skal styrke langsiktig produksjonskapasitet og potensielt BNP gjennom økt investering, både fra offentlige myndigheter og private aktører.

Tilnærmingen kan omfatte offentlige investeringer i infrastruktur og sosiale ballasttiltak, skatte- og avgiftsinsentiver for investering i kapitalvarer og prosjektfinansiering, samt lettelser i kredittvilkår som gjør det lettere å finansiere nye investeringer. Målet er å stimulere kapitaldlytige sektorer, modernisere kapitalapparatet og dermed øke produktiviteten over tid.

Effektene av en kapitalimpuls avhenger av konjunkturløpet og økonomiens produksjonskapasitet. På kort sikt kan den øke etterspørselen og skape arbeidsplasser, mens den på lengre sikt forbedrer produsentenes potensial og vekstnivå. Mulige bivirkninger inkluderer inflasjonspress, særlig hvis kapasiteten nærmer seg fullt utnyttet, og offentlige gjeldsbyrder hvis impulsene finansieres gjennom opptak av ny gjeld. Effektiviteten av en kapitalimpuls avhenger av prosjektkvalitet, tidshorisont, og koordinering mellom finansiering, regulering og gjennomføring.

Måling av effekter skjer ofte gjennom investeringsandeler i BNP, veksten i kapitalstocken, og endringer i potensielt BNP. Det er sentralt å vurdere avkastning på investeringene og mulige alternativkostnader ved offentlige finansieringsprioriteringer. Se også kapitalforming, offentlig investering, og finanspolitikk.