Kalenderdager

Kalenderdager er en tidsenhet brukt i norsk rett og avtaler for å telle antall dager i den vanlige kalenderen, inkludert helger og offentlige helligdager. Begrepet brukes ofte i kontrakter, vedtak, frister og klagefrister, som en motsetning til arbeidsdager som bare teller hverdager. Bruken av kalenderdager betyr at alle dager regnes med når man beregner en frist eller svarfrist.

Beregningsgrunnlag og prinsipper: Fristen begynner som regel dagen etter den utløsende hendelsen, med mindre avtalen uttrykkelig sier at den faktisk starter "fra og med" den dagen. Alle kalenderdager telles, og den siste dagen i perioden inkluderes i fristen. Dersom den siste dagen faller på en helg eller helligdag, utløper fristen fortsatt på den dagen, med mindre annet følger av lov eller avtale.

Eksempel: En frist på 10 kalenderdager fra og med 3. januar løper til og med 12. januar. En frist på 5 kalenderdager som begynner dagen etter mottak av et brev den 8. januar, løper til og med 12. januar.

Forhold til arbeidsdager: Arbeidsdager (eller virkedager) teller bare hverdager og tar ikke hensyn til helger eller helligdager, noe som kan gjøre fristene lengre eller kortere avhengig av helger og helligdager. Kalenderdager brukes ofte i kontrakter, offentlige prosesser og innsigelser, der klare og upåklagelige tidsfrister er viktig for prosedyre og rettssikkerhet.