Jordbehovet

Jordbehovet er en betegnelse innen miljø- og ressursvurdering som beskriver den arealen jord som er nødvendig for å dekke en befolknings forbruk av ressurser og for å absorbere avfall. Begrepet er nært beslektet med det økologiske fotavtrykket og brukes i diskusjoner om jordens bæreevne, arealplanlegging og langsiktig ressursforvaltning.

Beregningsgrunnlaget deler landareal inn i ulike kategorier: dyrket mark og beitemark til produksjon av mat og råvarer, skog og annet produktivt land, samt areal til boliger, infrastruktur og industri. I tillegg tas det med land som må brukes for å lagre eller nøytralisere klimagassutslipp, spesielt CO2. Resultatet uttrykkes ofte i globale hektar (gha) eller i per-capita-gha, og tar hensyn til både innenlands og utenlands forbruk gjennom handel.

Betydning og anvendelse: Jordbehovet brukes som verktøy i bærekraftsvurderinger, for å vurdere om et samfunn lever Innenfor jordens økologiske grenser og for å sammenligne effekten av ulike dietter og livsstilsvalg på arealbruken. Det illustrerer også potensielle avhengigheter av importert mat og av landets landressurser.

Begrensninger og kritikk: Beregningen av jordbehovet avhenger av antakelser om avkastning, teknologisk utvikling og prissetting av areal. Den fanger ikke nødvendigvis biologisk mangfold eller sosiale forhold fullt ut, og handel kan gjøre det vanskelig å tilskrive jordforbruk til et bestemt område. Likevel fungerer det som et nyttig komparativt mål i bærekraftsdialogen.