Isolasjonsnivåer

Isolasjonsnivåer beskriver hvor mye en transaksjon ses som isolert fra andre samtidige transaksjoner i et databasesystem. Nivået påvirker hvilke lese- og skrivefenomener som kan forekomme når flere klienter gjør operasjoner samtidig. Valg av isolasjonsnivå er en av de viktigste faktorene som påvirker både dataintegritet og ytelse i en database.

De vanligste nivåene i SQL-standarden er Read Uncommitted, Read Committed, Repeatable Read og Serializable. Read Uncommitted tillater dirty reads, altså at en transaksjon kan lese senere oppdaterte verdier som ikke er bekreftet av andre transaksjoner. Read Committed hindrer dirty reads; en transaksjon kan imidlertid få ikke-repeterbare lesninger hvis andre transaksjoner endrer data mellom leseoperasjoner. Repeatable Read sikrer at alle lesninger i en transaksjon viser samme sett data, men phantom reads kan fortsatt skje. Serializable gir det strengeste nivået ved å gjøre transaksjonene tilsynelatende kjørte sekvensielt, og dermed hindrer både dirty reads, ikke-repeterbare lesninger og phantom reads.

Snapshot isolation er et tillegg eller alternativ som finnes i mange databaser. Det gir lesninger basert på et konsistent øyeblikk i tid og kan unngå mange av problemene med lesninger, men kan føre til andre problemer som write skew i noen tilfeller.

Praktisk bruk: Valg av isolasjonsnivå avhenger av krav til konsistens versus ytelse og konkurranse. Høyere nivåer gir bedre dataintegritet, men kan redusere samtidighet og gjøre deadlocks mer sannsynlig. Mange systemer tilbyr også variasjoner mellom nivåer per transaksjon eller per session, og noen systemer bruker teknikker som multiversion concurrency control (MVCC) for å oppnå høyere nivåer uten store låsekonsekvenser.

Oppsummert gir isolasjonsnivåer en kontrollmekanisme for å balansere dataintegritet og ytelse i transaksjonelle systemer, og valget må tilpasses applikasjonens krav.