Ionforbindelser

Ionforbindelser er kjemiske forbindelser som består av positive og negative ioner som holdes sammen av ioniske bindinger. De dannes når elektroner overføres mellom atomer, vanligvis mellom metaller og ikke-metaller, slik at positive og negative ladninger tiltrekker hverandre og danner et regelmessig nettverk av ioner.

Dannelsen innebærer at et metall ofte gir fra seg ett eller flere elektroner til et ikke-metall. Den resulterende coulomb-tiltrekningen mellom kationer og anioner skaper et tett lattice, hvor ionene står i en regelmessig gitterstruktur. Antallet og typen ioner bestemmer forholdet i gitteret, som ofte kan være 1:1 (som NaCl), men også 2:1 (for eksempel MgO) eller andre sammensatte forhold.

Fysiske egenskaper: ionforbindelser har høye smelte- og kokepunkter på grunn av de sterke elektrostatiske kreftene i ioniske gitter. De er ofte harde og sprø. I fast form leder de vanligvis ikke elektrisitet fordi ionene ikke kan bevege seg; når forbindelsen smelter eller løses i vann, blir ionene frie og vandrer, noe som gjør løsningen eller det smeltede stoffet til en elektrisk ledende fase.

Løselighet varierer betydelig. Mange ionforbindelser er godt løselige i vann (som NaCl), mens andre er lite løselige (som BaSO4). Eksempler på vanlige ionforbindelser inkluderer natriumklorid (NaCl), kaliumbromid (KBr), magnesiumoksid (MgO) og kalsiumkarbonat (CaCO3).