Invalidasjonsregler

Invalidasjonsregler er regler som bestemmer når data som er lagret i en midlertidig cache skal betraktes som ugyldig og dermed må hentes på nytt eller fjernes fra cache. Formålet er å opprettholde konsistens mellom cache og kildekoden eller datalagringen som ligger bak, samtidig som ytelsen opprettholdes ved å redusere unødvendige forespørsler.

Invalidasjonsregler kan være eksplisitte eller tidsbaserte, og de kan implementeres på ulike nivåer i en arkitektur, for eksempel i applikasjonslogikk, i mellomvare eller i innholdsleveringsnettverk (CDN). Vanlige tilnærminger inkluderer:

- Eksplisitt invalidasjon: når kilde data oppdateres, sendes en melding eller kommando som fjerner eller markerer bestemte cacheoppføringer som ugyldige.

- Tidsbasert utløp (TTL): hver cacheoppføring har en levetid, etter hvilken den automatisk anses som utgått og må hentes på nytt.

- Hendelsesdrevet invalidasjon: oppdateringer i databasen eller andre kilder varsler cache-systemet om at data er endret; dette fører til ugyldighet av relevante oppføringer.

- Revalidasjon: før en cacheoppføring brukes, sjekkes det om den fortsatt er fersk (for eksempel ved bruk av ETag eller Last-Modified) og kan oppdateres om nødvendig.

Typiske utfordringer inkluderer balansen mellom lav latens og konsistens, risiko for cache-stampede (stampede) hendelser ved plutselige oppdateringer, og valg av granualitet for invalidasjon (nøkkel-, dokument- eller felt-nivå).

Eksempler omfatter HTTP-cachekontroll (no-cache, max-age), ETag og If-None-Match, samt spesifikke invaliderings-API-er i CDN-er og applikasjons-cache.