Intensivkapasitet

Intensivkapasitet refererer til kapasiteten til helsevesenet til å tilby intensiv behandling til kritisk syke pasienter. Den omfatter antall sengplasser i intensivavdelinger (IVA), bemanning med spesialkompetanse, og nødvendige medisinske og tekniske ressurser som respiratorer, overvåkingsutstyr og infeksjonskontrolltiltak. Kapasiteten må være tilgjengelig døgnet rundt og kunne tilpasses endringer i pasientbelegget.

Den består av fysiske ressurser (IVA-rom, tilgjengelig utstyr, infeksjonsbeskyttelse), menneskelige ressurser (intensivsykepleiere, leger spesialsykepleiere, anestesileger/lege intensiv, teknisk støtte), og organisatoriske prosesser (pasientflyt, protokoller, samarbeid med andre avdelinger). Effektiv intensivkapasitet krever koordinert støtteteknikk, tilgang til diagnostikk og behandling, samt rask beslutningskunst i akutte situasjoner.

Kapasitet måles ofte i antall senger og antall fullt bemannede IVA-senger per befolkning, bemanningsnivåer, og bemanning per seng, samt besetningsgrad, gjennomsnittlig oppholdslengde og antall pasienter som kan behandles i en gitt periode. Surge capacity beskriver evnen til å øke kapasiteten ved kriser, ved å omdisponere personale, omorganisere rom og bruke midlertidige løsninger eller avdelinger.

Effektiv intensivkapasitet avhenger av planlegging, trening og regional koordinering, inkludert overføring og transport mellom sykehus og nasjonale eller regionale planer, samt vedlikehold av utstyr og tilgang til kritiske ressurser som respiratorer. Pandemier og masseskadehendelser kan utfordre kapasiteten og kreve etiske retningslinjer for prioritering.

Forskning og datadrevet styring søker å forbedre pasientutfall og ressursbruk, gjennom kvalitetsmålinger, redusert liggetid uten å gå på bekostning av sikkerhet, og kontinuerlig kompetanseutvikling for personale.