Intensitetsforhold

Intensitetsforhold, også kalt forholdet mellom intensiteter, er et mål på forholdet mellom energistrømmen per enhet areal fra to kilder eller mellom to områder. Innen optikk, radiometri og fotonikk beskriver det ofte hvor mye lys eller annen stråling en observatør får fra to points, eller mellom innkommende og utgående stråling gjennom en komponent. For to intensiteter I1 og I2 er intensitetsforholdet definert som I1/I2. Når intensitet er proporsjonal med kvadratet av den elektriske feltamplituden, kan forholdet også uttrykkes som (|E1|/|E2|)^2.

Måling og uttrykk av forholdet skjer vanligvis ved hjelp av sensorer eller fotodetektorer som konverterer stråling til et målbart signal. Resultatet kan enten presenteres som en renhet i form av en enhetsløs sannsynlighetskvotient eller i desibel, som 10 log10(I1/I2) dB, noe som er vanlig i kommunikasjon og signalbehandling. Nøyaktigheten påvirkes av sensorens lineæritet, støy og kalibrering.

Anvendelser av intensitetsforhold finner man i evaluering av materialers transmittans og refleksjon, i justering av lyskilder og optiske komponenter, samt i måling av kontrast mellom objekter i bildeanalyse og astrofysikk. Det brukes også i interferometri og radiometri for å sammenligne signalstyrker mellom ulike kanaler eller tidspunkter. Forholdet er et grunnleggende verktøy for å forstå og kvantifisere endringer i signalstyrke i mange vitenskapelige og tekniske felt.

Relaterte begreper inkluderer irradians, radians, dynamisk område og signal-til-støy-forhold.