Inntektsnivået

Inntektsnivået refererer til nivået av inntekt til individer eller husholdninger og brukes som et sentralt mål på økonomisk velstand og levestandard. Begrepet kan omfatte bruttoinntekt, nettoinntekt etter skatt, eller ekvivalisert disponibel inntekt der husholdningens størrelse tas i betraktning.

Måling og kilder varierer, men typiske metoder inkluderer median- og gjennomsnittsinntekt, samt disponibel inntekt etter skatt og overføringer. Data hente ofte fra nasjonale statistikkbyråer eller internasjonale organisasjoner, og for internasjonale sammenligninger benyttes ofte justeringer som kjøpekraft og variasjon i skatt- og velferdssystemer. Ekvivalenseringsskalaer brukes for å gjøre inntekter sammenlignbare på tvers av husholdningsstørrelse.

Inntektsnivået brukes til å overvåke fattigdom, ulikhet og sosiale behov, og ligger til grunn for politikkutforming. Fattigdomsgrenser opererer ofte som prosentvis andel av medianinntekt, ofte rundt 60 prosent, justert for husholdningens størrelse og sammensetning. Analyse av inntektsfordeling kan inkludere målinger som Gini-koeffisient, Palma-koeffisient og inntektsdeciler.

Det finnes flere begrensninger ved inntektsnivået som indikator. Det fanger ikke formue eller gjeld, konsumvaner eller midlertidige inntekter, og forskjeller i bostedskostnader kan påvirke kjøpekraft uforholdsmessig. Sammenlignbarhet mellom land kan dermed påvirkes av metodikk og datagrunnlag.

I Norge publiserer Statistisk sentralbyrå tall om ekvivalisert disponibel inntekt, skatt og overføringer for å gi et bilde av inntektsnivået og dens fordeling, og til å vurdere sosial rettferdighet og effekten av politikk.

---