Innsettingskostnader

Innsettingskostnader refererer til kostnader som er nødvendige for å sette en eiendel i stand til å brukes av en virksomhet. Begrepet brukes særlig i forbindelse med anskaffelse, installasjon og igangkjøring av maskiner, bygg og annet driftsutstyr. Kostnadene kan omfatte både kjøpesum og tilknyttede utgifter som må til for at eiendelen skal være operativ.

Eksempler på innsettingskostnader inkluderer kjøpesum, importavgifter og andre ikke-refunderbare skatter, frakt og håndtering til stedet, forsikring fram til leveransen, installasjon og montering, testing og igangkjøring, samt direkte beleggelige rådgivnings- og prosjekteringskostnader som er nødvendige for å bringe eiendelen til ønsket tilstand. I praksis omfatter innsettingskostnader også kostnader knyttet til oppsett av infrastruktur og andre tiltak som er nødvendige for å få en eiendel i gang.

Regnskapsmessig behandling følger IFRS IAS 16 og norsk god regnskapspraksis: kostnader som er direkte tilknyttet anskaffelsen og nødvendige for å bringe eiendelen i bruk, aktiveres som en del av eiendelens kostpris og avskrives over eiendelens forventede levetid. Kostnader som ikke oppfyller aktiveringskriteriene, for eksempel vanlige vedlikeholds- eller reparasjonskostnader, kostnadsføres i perioden de påløper.

Kriterier for aktivering av innsettingskostnader avhenger av hva som gir fremtidig økonomisk nytte og omkostningene er direkte tilknyttet eiendelen. Ved usikkerhet tillegges en vurdering av materialitet og virksomhetens regnskapspraksis. Innsettingskostnader er dermed ofte en del av anskaffelseskostnaden, mens andre periodiske eller ikke-direkte utgifter behandles som driftskostnader.