Innlastingsdose

Innlastingsdose er et farmakologisk begrep for en innledende, ofte høyere dose av et legemiddel som gis for raskt å oppnå ønsket terapeutisk plasmakonsentrasjon. Formålet er å redusere tiden det tar å komme inn i steady state når et legemiddel har lang halveringstid eller når rask effekt er nødvendig, samtidig som påfølgende vedlikeholdsdoser opprettholder konsentrasjonen.

Beregning av innlastingsdose tar hensyn til ønsket plasmakonsentrasjon, fordelingsvolum (Vd) og legemidlets biotilgjengelighet (F). En vanlig uttrykt relasjon er: innlastingsdose = (målkonsentrasjon × Vd) / F. For intravenøse administrasjoner er F som regel lik 1. Ved beregning må også pasientspesifikke faktorer som kroppsvekt, alder, nyre- og leverfunksjon vurderes.

Innlastingsdoser anvendes i en rekke kliniske situasjoner, for eksempel ved behandling med enkelte antibiotika, antiarytmika, antiepileptika og digoksin eller ved hurtig antikoagulasjon. Administrasjonsmåten kan være engangsinjeksjon (bolus), serie doser eller en kombinert regime med en initial høy dose etterfulgt av vedlikehold.

Bruk av innlastingsdose innebærer risiko for toksisitet hvis dosen eller beregningsgrunnlaget er feil, særlig for legemidler med smalt terapeutisk vindu. Terapeutisk drug monitoring og individuell dosejustering anbefales for mange legemidler for å balansere rask effekt mot sikkerhet.