Inngangsamplitude

Inngangsamplitude er magnituden av det elektriske signalet ved inngangen til en enhet, for eksempel en forsterker, mikser eller ADC. Den beskriver hvor sterkt signalet er før videre behandling. Måleverdier kan være toppamplitude (den høyeste spenningen i et øyeblikk), topp-til-toppamplitude (peak-to-peak) eller RMS-verdi (effektiv verdi). Valget av måleenhet avhenger av kontekst: toppverdier viser øyeblikkelig spenning, mens RMS ofte kobles til effekt og støy.

Inngangsamplituden bestemmes av kildesignalet, kildeimpedans og enhetens inngangsimpedans samt eventuelle trim-, gevinst- eller attenuatorer i inngangstrinnet. Mange enheter oppgir nominelt inngangsnivå eller inngangssensitivitet, for eksempel +4 dBu (profesjonelt linjenivå) eller -10 dBV (forbrukernivå). Dette korrelerer med ca. 1,23 V RMS respektive ca. 0,316 V RMS. I digitale systemer konverteres inngangsnivået til digitale verdier og vises ofte i dBFS, der maks nivå tilsvarer 0 dBFS og fører til clipping hvis overgått.

I praksis brukes inngangsnivået til å styre signalkjeden gjennom gain staging. Målet er å oppnå et nivå som gir godt signal-til-støy-forhold samtidig som man unngår overbelastning og clipping. For lavt nivå fører til høyere støynivå eller tap av dynamikk; for høyt nivå fører til forsterkningsoverbelastning og forvrengning.

Til å justere inngangsamplituden brukes gain- eller trimkontroller, pad eller attenuatorer, og nivåmålerne bidrar til å sikre riktig nivå gjennom hele kjeden.