Imponeringsstrøm

Imponeringsstrøm, eller induserte strømmer, er elektriske strømmer som oppstår i en leder når magnetisk fluks som passerer lederen endres eller når lederen flyttes i forhold til et magnetfelt. Begrepet brukes særlig i elektromagnetisme og i tekniske anvendelser som transformatorer, elektromotorer og ikke-destruktiv testing.

Fenomenet forklares av Faradays lov: elektromotorisk spenning ε som oppstår i en lukket krets, er lik minus endringen i magnetisk fluks: ε = - dΦ/dt, hvor Φ er den magnetiske fluksen gjennom kretsen. Retningen til den induserte strømmen følger Lenz’ lov og motsetter endringen i flux.

I en enkel krets med motstand R gir den induserte spenningen ε en strøm I = ε/R. Ved vekslende felt blir strømmen ofte tidsavhengig og kan beskrives ved impedans Z. Frekvens og kretsgeometri påvirker forholdet mellom spenning og strøm; ved høye frekvenser blir strømmen skjevt fordelt i ledere (skin-effekt), og eddystrømmer danner seg i metaller som gir varmetap og reduserer kjernematerialers effektivitet. Dette kan reduseres med laminerte konstruksjoner eller isolasjon.

Anvendelser inkluderer transformatorer og elektriske motorer, hvor endring i magnetisk felt i en vikling induserer strøm i en annen vikling; induksjonsoppvarming; ikke-destruktiv testing (eddystrømsprøver) og elektromagnetisk bremsing.

Se også Faradays lov, Lenz’ lov og eddystrømmer.