Immutableitet

Immutableitet er egenskapen at en verdi eller et objekt ikke kan endres etter at det er opprettet. I praksis betyr dette at alle tilstander må skapes ved behov, og eksisterende verdier forblir uforandret. Begrepet brukes både om individuelle verdier, som strenger eller tall, og om datastrukturer som lister, trær eller kart.

I programmering har immutableitet en sentral rolle i funksjonelle språk som Haskell og Erlang, hvor sideeffekter og delt tilstand begrenses. Mange språk tilbyr immutable typer som standard, eller lar objekter være immutable ved å fjerne setter-metoder og ved å bruke final-felt eller kopiering ved endringer. Eksempelvis er strenger i Java og mange andre språk immutable; i Rust er variabler immutable som standard, og mutasjon må eksplisitt tillates.

Fordeler inkluderer enklere tenkning, enklere feilsøking og bedre trådsikkerhet, fordi data ikke plutselig endres fra flere tråder. Persistente datastrukturer utnytter strukturdeling for å tilby effektive oppdateringer ved å dele gamle og nye versjoner. Ulemper kan være høyere minnebruk og behov for å kopiere data ved endringer, selv om moderne datastrukturer og komprimering reduserer dette.

Immutableitet brukes i undo/redo-mekanismer, tidsreiser i applikasjoner, caching og statsløse tjenester. Den gir robuste grenseflater og forbedret feilhåndtering, men krever ofte design som passer for at tilstand ikke skal muteres direkte. Relaterte begreper inkluderer uforanderlighet, persistente datastrukturer og funksjonell programmering.