IPprotokollet

IPprotokollet, forkortelse for Internet Protocol, er en grunnleggende nettverksprotokoll som brukes for å adressere og dirigere datapakker over internett og andre datanettverk. Det er en del av TCP/IP-protokollsuiten, som er standarden for kommunikasjon på internett.

Hovedfunksjonen til IP er å tilby en logisk adressering for enheter på et nettverk. Hver enhet som er koblet til et nettverk, tildeles en unik IP-adresse. Denne adressen fungerer som et postnummer, som gjør det mulig å identifisere avsenderen og mottakeren av data. IP-protokollen definerer formatet på datapakker, kjent som IP-datagrammer, og hvordan disse skal sendes fra kilde til destinasjon.

Det finnes to hovedversjoner av IP-protokollen: IPv4 og IPv6. IPv4, den eldre versjonen, bruker 32-bits adresser, noe som gir et begrenset antall unike adresser. Som en løsning på den økende mangelen på IPv4-adresser, ble IPv6 utviklet. IPv6 bruker 128-bits adresser, og gir et astronomisk større antall adresser, noe som sikrer at det er nok adresser for fremtidige nettverksbehov.

IP-protokollen er en "connectionless" protokoll. Dette betyr at den ikke etablerer en forhåndsdefinert tilkobling mellom sender og mottaker før data sendes. Hvert IP-datagram behandles uavhengig, og det gis ingen garanti for at pakkene vil ankomme i riktig rekkefølge, eller at de i det hele tatt vil ankomme. Andre protokoller, som TCP (Transmission Control Protocol), brukes ofte sammen med IP for å tilby pålitelig og ordnet datalevering.

Rutere er nettverksenheter som bruker IP-adresser til å bestemme den beste veien for datapakker å følge for å nå sin destinasjon. De leser IP-adressen på hvert datagram og videresender det til neste ruter langs den optimale stien. Dermed er IP-protokollen essensiell for at internett skal fungere som et globalt nettverk.