Hovedstasjoner

Hovedstasjoner er sentrale jernbanestasjoner som fungerer som hovedknutepunkt i en bys eller noen ganger et lands jernbanenett. De er ofte plassert i sentrum og betjener en kombinasjon av togtyper: lange distanser, regionalt og lokalt, samt tilhørende kollektivtrafikk som busser og trikk eller bybane. I tillegg til plattformer og undergrunns-/overbygde forbindelser, tilbyr de fasiliteter som billettkontor, informasjon, toaletter, spisesteder og tilrettelagt tilgjengelighet.

Betydningen av hovedstasjoner ligger i deres rolle som grensesnitt mellom ulike transportstrømmer. De koordinerer togavvikling og tidtabeller, håndterer passasjerstrømmer og sikkerhet, og de fungerer som gateway til sentrum for reisende som ankommer eller skal videre. På mange steder har de blitt omfattende utbygde knutepunkter som er integrert med busser, trikk og i noen tilfeller metro, samt taxier og bildeling.

Historisk vokste hovedstasjonene fram fra 1800-tallets terminuser og ble i takt med jernbanens utvikling omgjort til gjennomgående, flerbruksknutepunkter. Modernisering har ofte omfattet forbedret arkitektur, bedre tilgjengelighet, oppgraderte signalsystemer og kapasitetstilpasninger for å håndtere økt passasjervolum.

Eksempler i Norge er Oslo S (Oslo sentralstasjon), Trondheim S og Bergen stasjon. Flere land har tilsvarende sentralstasjoner i sine byer, ofte med samme navn eller standardkalte 'central station'.