Hovedminne

Hovedminne, også kalt sentralminne eller RAM, er datamaskinens primære lager for programinstruksjoner og data som prosessoren aktivt arbeider med. Det er raskt og flyktig (volatilt), slik at innholdet forsvinner når strømmen brytes. Hovedminnet fungerer som mellomlagring mellom prosessorens registre og sekundærlagringen (for eksempel harddisker eller SSD-er).

Hovedminnet består vanligvis av RAM-moduler og er organisert i adresserbare minneceller. Tilgangstiden måles i nanosekunder og er betydelig raskere enn sekundærlagring, men langsommere enn prosessorens cacheminne. I moderne systemer finnes en minnehierarki med L1-, L2- og ofte L3-caches mellom CPU-kjerne og hovedminnet. Systemet bruker også virtuell minne hvor virtuelle adresser oversettes til fysiske adresser av operativsystemet og minneadministrasjonsenheten, noe som muliggjør større effektiv utnyttelse av minnet og beskyttelse mellom prosesser.

DRAM dominerer som hovedminne i dag, mens SRAM brukes i cache. DRAM krever regelmessig oppfriskning (refresh) og er derfor billigere per bit enn SRAM. I tillegg til kapasitet og hastighet påvirker minnevalget strømforbruk og systemets totale ytelse.

Når hovedminnet er utilstrekkelig, brukes sekundærlagring via swapping eller paging, noe som kan redusere ytelsen betydelig sammenlignet med å ha tilstrekkelig RAM.