Hovedfallskjerm

Hovedfallskjerm er den primære fallskjermen i et fallskjermsystem og brukes under den normale nedstigningen etter at hoppet har åpnet. Den er konstruert for å gi løft, stabilitet og retningskontroll gjennom ram-air-rammer som blåses opp av luftstrømmen. Hovedfallskjermen er vanligvis designet for å tillate presis styring og kontroll av hastighet og kurs under flyt.

Bestanddelene inkluderer selve kanopen (ram-air canopy), linjer som binder kanopen til selen, og risere som leder kraften til kontrollpunktene. En pilotparachute brukes for å igangsette åpningen ved å fylle kanopen med luft. Moderne hovedfallskjermer finnes i ulike former og størrelser, ofte rektangulære (square) eller elliptiske, og med egenskaper som påvirker stabilitet og manøvrerbarhet.

Utløsning og kontroll skjer hovedsakelig ved å trekke i bremsene som er koblet til kanopens kant. Pilotparachuten utløser åpningen og kan gi rask inflasjon av kanopen. Når kanopen er fullt utinflatet og stabil, kan hopperen dirigere kurs og hastighet ved å justere bremsene og svinge kroppen. Flyget kontrolleres kontinuerlig gjennom hele nedstigningen; ved feil i åpningen eller andre problemer kan nødprosedyrer iverksettes.

Vedlikehold og sikkerhet: Hovedfallskjermer inspiseres før og etter hopp, og regelmessig vedlikehold utføres av kvalifiserte riggere. Slitasje på stoff, tråder eller linjer kan redusere ytelsen, og komponenter byttes etter behov i samsvar med produsentens anbefalinger og gjeldende regelverk.

Forskjellen til reservefallskjerm: Hovedfallskjermen er den primære enheten for nedstigning, mens reservefallskjermer er en sekundær, raskt utløsbar enhet som brukes hvis hoveden ikke åpner riktig eller går i feil. Reserveholdes i et eget, sertifisert system og paddes av kvalifisert personell.