Hovedbronkene

Hovedbronkene er de to største bronkiene som fører luft fra luftrøret inn i lungene og utgjør den første delen av bronkialtreet etter trakea. De fungerer som hovedkanaler i den konduktive luftveien og fordeler luften videre til lobene i hver lung.

Den høyre hovedbronke er kortere, bredere og mer vertikal enn den venstre, som er lengre og litt mer horisontal. Begge har vegger som inneholder bruskplater og et indre lag av pseudostratifisert ciliert columnar epitel med gobletceller. Under epitelet ligger submukosa med kjertler og glatt muskulatur, som bidrar til slimproduksjon og kontroll av luftstrømmen.

Grening og fordeling: Den høyre hovedbronke deler seg i tre lobære bronkier som forsyner høyre lobe, nemlig øvre, midtre og nedre lobarbronkier. Den venstre hovedbronke deler seg i to lobære bronkier som forsyner venstre lobes øvre og nedre deler. Disse igjen deler seg videre i segmentale bronkier og videre ned i de mindre luftveier før lungeblærer dannes.

Carina: Luftrørets deling i hovedbronker skjer ved carina, et område som er svært følsomt og som ofte utløser hoste ved irritasjon.

Funksjon og klinikk: Hovedbronkene utgjør den konduktive sonen som varmer, fukter og filtrerer innåndingsluft og driver mucociliær transport for å fjerne partikler. Klinisk er več viktige: fremmedlegemer eller tumorer kan føre til obstruksjon; høyre hovedbronke er mer tilbøyelig til aspirerende innhold på grunn av sin relativt vertikale og bredere utforming. Bronkoskopi og bildediagnostikk brukes ved mistanke om patologiske forandringer.