Hovedbetydning

Hovedbetydning er et begrep innen lexikografi og språkvitenskap som beskriver den prototypiske eller mest sentrale betydningen av et ord som har flere betydninger. Ofte er hovedbetydningen den betydningen som flest brukere anser som standard i vanlig kontekst, og den som vanligvis står som hovedoppslag i ordbøker.

Andre betydninger kalles sekundære, utforskede eller avledede, og kan være metaforiske eller spesialiserte for bestemte fagområder.

Valget av hovedbetydning kan være tids- og kontekstavhengig, og endres når språkbruk endrer seg. I lexikografi blir betydningene ofte ordnet etter frekvens og sentralitet, og hovedbetydningen fås som den første oppslagslinjen.

Innen språkteknologi brukes hovedbetydningen som utgangspunkt i orddisambiguering, maskinoversettelse og semantisk tagging. Dersom språket utvikler seg og flere betydninger blir dominerende, kan hovedbetydningen flyttes eller utvides slik at ordbøker og digitale ordlister reflekterer den aktuelle bruken.

Forståelse av hovedbetydning er viktig for leseforståelse, språkundervisning og semantisk analyse, fordi den gir et utgangspunkt for tolkning i ukjent kontekst og for å skille mellom liknende betydninger.