Hovedårsaker

Hovedårsaker er et begrep som brukes i analyse for å betegne de mest betydelige årsakene bak et utfall eller en hendelse. Begrepet skiller hovedårsaker fra bidragende faktorer og tilfeldig variasjon, og brukes i fagfelt som medisin, ingeniørvitenskap, sosiologi og politikk for å forstå hvorfor noe skjer og hvordan det kan forebygges eller kontrolleres.

Identifisering av hovedårsaker innebærer ofte systematisk kartlegging av årsaker ved hjelp av metoder som rotårsaksanalyse, 5 hvorfor-metoden, Ishikawa-diagrammer (årsak-virknings-diagram) og feildiagnostikk som fault tree analysis, samt kausal inferens i kvantitativ forskning. Viktig er å vurdere datakvalitet, motstridende observasjoner og hva som skjer dersom årsaken fjernes (counterfactual tenkning).

Det er viktig å skille mellom nødvendige og tilstrekkelige årsaker, og å anerkjenne at komplette årsaksforløp ofte består av flere faktorer som bidrar og samhandler. Hovedårsaker er vanligvis noen få faktorer som har størst effekt, selv om andre bidrag kan forsterke eller moderere utfallet.

Anvendelser finnes i helsevesen og folkehelse, sikkerhets- og risikostyring i industri, miljøforvaltning og policyutforming. Kunnskap om hovedårsaker legger grunnlag for målrettede tiltak og kostnadseffektive intervensjoner.

Eksempel: Blant risikofaktorer for visse typer lungekreft regnes røyking som en av de viktigste. Andre faktorer som asbest og luftforurensning kan være medvirkende, men hovedårsaken i befolkningen er ofte røyking.