Hjerteledningshastighet

Hjerteledningshastighet refererer til hastigheten hvormed elektriske impulser beveger seg gjennom hjertets ledningssystem. Dette systemet er ansvarlig for å koordinere hjertets rytmiske sammentrekninger, som pumper blod rundt i kroppen. Hjerteledningshastigheten er en kritisk faktor for normal hjertefunksjon.

Den elektriske impulsen starter i sinusknuten, hjertets naturlige pacemaker, og sprer seg deretter til forkamrene, noe som får dem til å trekke seg sammen. Impulsen ledes videre til AV-knuten (atrioventrikulærknuten), hvor den kortvarig bremses. Denne forsinkelsen gir ventriklene tid til å fylles med blod før de trekker seg sammen. Deretter ledes impulsen raskt gjennom His' bunt, grenene og Purkinjefibrene til hjertemuskelcellene i ventriklene, noe som fører til deres sammentrekning.

Måling av hjerteledningshastighet gjøres vanligvis ved hjelp av et elektrokardiogram (EKG). EKG registrerer de elektriske signalene som genereres av hjertet, og ulike intervaller på EKG-kurven kan brukes til å vurdere ledningshastigheten gjennom forskjellige deler av hjertet. For eksempel kan PR-intervallet vurdere tiden det tar for impulsen å bevege seg fra forkamrene til ventriklene. QT-intervallet gir informasjon om tiden det tar for ventriklene å depolarisere og repolarisere.

Avvik i hjerteledningshastigheten kan indikere ulike hjertesykdommer, som for eksempel hjerteblokkninger, hvor impulsen enten er forsinket eller ikke ledes fullstendig gjennom hjertet. Forstyrrelser i ledningssystemet kan føre til hjerterytmeforstyrrelser (arytmier), som kan variere fra ufarlige til livstruende tilstander. Behandling av slike tilstander avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden, og kan inkludere medisiner eller pacemaker.