Helseulikhet

Helseulikhet omfatter forskjeller i helsetilstand og helserelaterte utfall mellom grupper i en befolkning. Begrepet understreker at mange av disse forskjellene ikke er tilfeldige, men knyttet til sosiale, økonomiske og strukturelle forhold som kan og bør reduseres for å oppnå en mer rettferdig fordeling av helsetilbud og helseutfall. Helseulikhet brukes ofte om makro-nivå forskjeller mellom grupper definert av inntekt, utdanning, etnisk bakgrunn, geografisk bosted og andre sosiale kategorier, og i praksis kan forskjellene også være knyttet til ulik tilgang til behandling og forebygging.

Det som driver helseulikhet er sosiale determinanter for helse: inntekt og formue, utdanning, arbeidssituasjon, boligforhold, miljø og bomiljø, diskriminering og tilgang til helsetjenester. Livsstilsfaktorer spiller en rolle, men store forskjeller i helse følger ofte de sosiale forholdene. I tillegg kan utformingen av tjenestetilbudet og geografisk tilgjengelighet påvirke ulikheter i helse.

Mål og indikatorer inkluderer livslengde, forventet restlevetid, dødelighet av forebyggbare sykdommer, sykdomsforløp og funksjonsnedsettelse, samt selvopplevd helse. Data hentes fra befolkningsundersøkelser, helseregistre og administrative registre. I Norge brukes blant annet Statistisk sentralbyrå og helseregistre til å beskrive ulikheter mellom inntekts-, utdannings- og bosettingsgrupper samt mellom urbane og rurale områder og mellom ulike etniske og migrasjonsgrupper.

Policy og praksis fokuserer på å redusere sosiale ulikheter i helse gjennom universell tilgang til helsetjenester, styrking av forebygging i tidlig liv, bedre bolig- og bomiljøforhold, samt målrettede tiltak rettet mot utsatte grupper. Fagfeltet inkluderer også kritisk diskusjon om målemetoder og hva som utgjør rettferdige fordelingseffekter.