Havbunnskorper

Havbunnskorper er den delen av jordens skorpe som ligger under havene. Som en viktig del av litosfæren utgjør havbunnskorpen hovedsakelig basaltisk berggrunn og er betydelig tynnere enn kontinentalskorpen. Tykkelsen ligger vanligvis mellom cirka 5 og 10 kilometer, og den er ofte dekket av varierende mengder havbunnssedimenter som samler seg over tid.

Sammensetning og struktur: Den dominerende bergarten i havbunnskorpen er basalt, med betydelige innslag av gabbro i de dypere delene. Ved overflaten finner man basaltiske lavaer og pillow-lavaer som stivner i havvannet, mens de nedre delene av skorpepakka består av mer sammenhengende gabbro. Over havbunnskorpen ligger sedimenter som varierer i tykkelse avhengig av sted og tid.

Dannelse og geologi: Havbunnskorper dannes ved havbunnsspredning langs midt-oceaniske ryggene, hvor magma stiger opp, størkner og danner ny skorpe. Etter hvert som platene skiller seg, flyttes havbunnskorper bort fra ryggene og blir utsatt for sedimentasjon og senere prosesser. Ved subduksjonssoner blir eldre havbunnsskorper nedsunket under en anden plate og smeltet eller omdannet.

Alder og fordeling: Den eldste havbunnskorpen er anslått å være rundt 180–200 millioner år gammel, og de fleste deler er betydelig yngre. Havbunnskorper dekker store arealer av havbunnen og utgjør en sentral del av jordens ytre litosfære i havområder.

Faglige kjennetegn: Seismiske studier viser klare forskjeller mellom havbunnskorper og kontinentalskorper. Magnetiske stripe-mønstre langs rygger gir bevis for seafloor spreading og Jordens magnetiske reverser.