Handelshindernisse

Handelshindernisse er statlige tiltak som begrenser eller hindrer handel over landegrenser. De kan brukes for å beskytte nyetablerte eller sårbare industrier, sikre nasjonal sikkerhet, folke- eller miljøhelse, eller oppnå andre politiske mål. Samtidig kan de øke prisene for forbrukerne og redusere konkurransen.

Typer inkluderer toller og avgifter på import, kvoter som begrenser mengden varer som kan importeres, samt lisenskrav og andre administrative hindringer. Ikke-tollmessige handelshindringer omfatter tekniske krav og standarder som regulerer kvalitet og sikkerhet, samt SPS- og TBT-standarder. Offentlige subsidier til hjemmeindustri og preferanser ved offentlige anskaffelser kan også fungere som handelshindringer. Eksempler på strengere tiltak inkluderer eksportkontroller og embargoer, samt antidumping- og rettferdighetstiltak.

Effekter: Handelshindringer kan øke priser, redusere utvalg og skape ineffektivitet. De kan være begrunnet i helse, sikkerhet eller miljø, eller i utviklingshensyn for sårbare industrier. Motargumentet er at liberalisering ofte øker velstand gjennom bedre effektivitet og lavere priser, og kan redusere handelsspenn mellom land.

Rammeverk: Verdens handelsorganisasjon (WTO) og det tidligere GATT regulerer handel og arbeider for å redusere hindringer og løse tvister. Regionale eller bilaterale avtaler supplerer disse reglene og former handelspartnerskapene mellom land.