liberalisering

Liberalisering er en prosess der statlige restriksjoner, kontroll eller monopoler innenfor økonomi, politikk eller samfunn reduseres eller fjernes for å gjøre systemene mer åpne og konkurransepregede.

Økonomisk liberalisering innebærer deregulering og privatisering, mindre statlig innblanding i markeder, fjerning av kapitalkontroller og liberalisering av handel og finansmarkeder. Det inkluderer ofte privatisering av statlige selskaper, avregulering av næringslivet og åpning for utenlandsk eierskap.

Politiske liberalisering refererer til økt politisk pluralisme, flerpartisystemer, ytringsfrihet og rettsstatsprinsipper, samt åpning for sivile rettigheter og pressefrihet. Sosial liberalisering betegner endringer i sosiale normer og lover som utvider individuelle rettigheter og likebehandling.

Historisk oppstod termen i tilknytning til liberalismen på 1700- og 1800-tallet og ble senere sentral i globaliseringens tidsalder. I andre halvdel av 1900-tallet skjedde store dereguleringer i vestlige land, og på 1980- og 1990-tallet ble liberalisering fremhevet i Øst- og Sentral-Europa utenfor det tidligere blokk-samarbeidet, samt i WTO- og multilaterale handelsavtaler.

Effekter og utfordringer: liberalisering kan øke konkurranse, effektivitet og økonomisk vekst, men også bidra til økende inntektsforskjeller og sårbarhet i finansmarkedene. Dette krever ofte tilstrekkelig regulering, institusjonell kapasitet og sosiale sikkerhetsnett for å redusere negative effekter.