Gjørelsehandling

Gjørelsehandling er i norsk rett en handling som gjennomføres i en tvangsfullbyrdelsesprosess for å sette i verk en rettslig avgjørelse eller annen forpliktelse. Slike handlinger utføres av en namsmyndighet under tvangsfullbyrdelsesloven og har til formål å gjøre krav om betaling eller annen rettighet håndgripelig.

Eksempler på gjørelsehandlinger omfatter utlegg i formuesgoder eller bankinnskudd, beslagleggelse av eiendeler, og realisasjon av eiendeler ved salg for å dekke et gjelder krav. I tillegg kan tiltak som midlertidig forvaltningsmyndighet eller avskjæring av tilgang til midler forekomme, avhengig av sakens art og hvor pengene skal inndras. Gjørelsehandlingene skjer normalt etter at vilkår for tvangsfullbyrdelse er oppfylt og dom eller vedtak har dannet grunnlag for gjennomføring.

Før en gjørelsehandling gjennomføres, skal parten normalt varsles, og ved behov gis det anledning til å gjøre innsigelser eller anke. Rettssikkerheten ivaretas gjennom krav om begrunnelse, tydelig saksbehandling og mulighet til å få prøvet vedtaket av rettsinstans. Visse eiendeler kan være unntatt fra tvangsfullbyrdelse eller få særskilt vern, for eksempel nødvendige gjenstander og inntekter som er nødvendige for livsopphold.

Gjørelsehandlinger utgjør kjernen i tvangsfullbyrdelsens operative del og står i forhold til andre rettslige virkemidler som forlik og domstolsprøving. De er ulike andet som verifikasjon og rettsforfølgning ved sivile krav, men er gjenstand for regelverk og kontrollmekanismer som sikrer rettssikkerhet og proporsjonale inngrep.