Gjenopptakelse

Gjenopptakelse er en norsk betegnelse for handlingen å ta opp igjen eller reoppta en prosess som har vært avsluttet eller midlertidig stanset. Ordet brukes særlig i juridisk sammenheng, hvor det ofte refererer til gjenopptakelse av en straffesak etter en endelig dom eller beslutning. Ut over rettsvesenet kan gjenopptakelse også betegne at en avbrutt prosess eller et program blir starta opp igjen.

I strafferettspleien betegner gjenopptakelse av en straffesak en mulighet til å få saken vurdert på nytt under visse vilkår. Vilkårene for gjenopptakelse er restriktive og krever vanligvis at det foreligger forhold av vesentlig betydning som ikke kunne ha vært fremlagt eller kjent under den opprinnelige behandlingen. Eksempler inkluderer ny, avgjørende bevis som kunne påvirket utfallet av saken, eller betydelige saksbehandlingsfeil eller rettsstrid som kan ha påvirket dommens riktighet eller rettssikkerheten. Gjenopptakelse er ikke det samme som en vanlig anke eller omgjøring; den er en spesiell rettsmiddelbarhet med høye terskler.

Prosessen innebærer normalt at en søknad om gjenopptakelse vurderes av riktig myndighet eller domstol, og at en eventuell beslutning om gjenopptakelse fører til ny behandling av saken. Forhold som tiden for inngivelse og riktig prosess er sentrale. Som konsept kan gjenopptakelse også brukes i andre sammenhenger hvor en midlertidig pause eller avslutning av en prosess tas opp igjen, for eksempel i administrative eller forskningsrelaterte sammenhenger.

Se også: anke, omgjøring, rettsmiddel, ny bevis.