Gastrulasjonen

Gastrulasjonen, eller gastrulasjonen, er en fase i embryoutviklingen der en enkel blastula reorganiserer seg til en gastrula og danner tre kimlag: ektoderm, mesoderm og endoderm. Denne prosessen etablerer kroppens grunnleggende arkitektur og aksiale oppbygging.

I de tidlige embryoene skjer cellebevegelser som flytter celler fra epiblasten til indre posisjoner ved hjelp av invaginering, involusjon, ingression og epiboly. Hos amnioter (fugler og pattedyr) dannes en primitive streak langs den fremtidige lengdeaksen; epiblastcellene migrerer gjennom streaken og danner endoderm og mesoderm, mens gjenværende epiblast blir ectoderm. Hos amfibier driver dorsal-lipen til blastoporen (Spemann-organisatoren) involusjon og dannelse av arkenteron.

Kimlagene og deres avledninger: endoderm danner tarmkanal og fordøyelsessystemets organer; mesoderm gir opphav til muskel- og skjelettsystem, sirkulasjon, urinveier, kjønnsorganer og deler av respiratorisk system; ectoderm danner hud, nervesystem og sanseorganer. Notochord oppstår ofte fra mesoderm og signaliserer videre utvikling, blant annet neurulation som fører til dannelsen av neuralrøret.

I menneskelig utvikling inntreffer gastrulasjonen tidlig, omtrent 2–3 uker etter befruktningen, og markerer overgangen fra en enkel blastocyst til en flerlags embryonisk struktur. Feil under gastrulasjonen kan føre til alvorlige misdannelser eller tidlig abort. Gastrulasjonen varierer mellom dyregrupper, men felles er målet om å skape et flerlaget legeme med distinkte kimlag som legger grunnlaget for videre utvikling.