Funksjonssikkerhetsstandarder

Funksjonssikkerhetsstandarder refererer til internasjonale standarder og retningslinjer som styrer hvordan sikkerhetsfunksjoner skal konstrueres, implementeres og verifiseres i elektriske, elektroniske og programmerbare systemer for å redusere risiko for skade på mennesker og miljø. De danner grunnlaget for systematisk risikoreduksjon gjennom hele et produkts eller anleggets livssyklus og brukes i mange bransjer, blant annet bilindustri, maskinindustri, prosessindustri og energi.

De mest sentrale standardiseringsrammene inkluderer IEC 61508, som gir en generell ramme og innfører sikkerhetsintegritetsnivåer (SIL) 1–4 og en livssyklusprosess fra konsept til vedlikehold. Mange sektorstandarder bygger videre på denne rammen: ISO 26262 tilpasses for kjøretøy og definerer Automotive Safety Integrity Levels (ASIL) A–D; ISO 13849-1 fokuserer på maskinsikkerhet og bruker Performance Level (PL) A–E. IEC 62061 dekker sikkerhetskrav for elektrisk/maskinstyrte maskiner, mens IEC 61511 gjelder sikker instrumenterte systemer i prosessindustrien og også benytter SIL-tilnærminger.

Ved implementering følger man en sikkerhetslivssyklus: fareidentifikasjon og risikovurdering, fastsettelse av sikkerhetskrav, design og implementering av sikkerhetsfunksjoner, verifikasjon og validering, dokumentasjon og konformitet, samt vedlikehold og endringskontroll.

Standardene stiller felles krav til dokumentasjon, kvalifikasjoner og testing, og muliggjør sertifisering og regulatorisk etterlevelse. Praksisen fremmer også kontinuerlig forbedring gjennom endringshåndtering og oppfølging av sikkerhetsytelse i drift.