Frøformering

Frøformering er prosessen der frø utvikles i frøplanter etter befruktning. Hos plantedyr skjer den i to hovedgrupper: angiospermer (blomsterplanter) og gymnospermer (naknefrøede planter). I begge tilfeller starter frøutviklingen med befruktning, der et befruktet egg (zygot) gir levende embryo, mens omkringliggende vev gir næring eller beskyttelse.

Hos angiospermer skjer befruktningen gjennom dobbel befruktning. Pollen lander på stigma og dannet pollenrør vokser ned gjennom stilen til frøanlegget. Inne i embryo sac møtes en spermcelle og egget, og danner zygoten, mens den andre spermcellen fertiliserer polarøyene og danner endosperm, som gir næring til den utviklende frøet. Ovule blir til frø, og frøhinnen (integu­mentene) omgir embryo og endosperm og blir til frøskallet.

Hos gymnospermer skjer befruktningen i frøanlegg som ligger i kjegler. Ett befruktet egg gir embryo, mens næring ofte opptrer som del av den kvinnelige gametofytten inne i frøet. Frøskallet utvikles fra de ytre integumentene.

Frøets modning innebærer dehydrering og opphopning av lagringsstoffer som fett, stivelse og proteiner. Mange frø oppnår dormans og trenger bestemte forhold for å spirere, som riktig vannaktivitet, temperatur og noen ganger lysforhold.

Frøformering er essensiell for planteformering og artsutbredelse. Frø brukes i jordbruk og skogbruk som propagasjonsmateriale, og frøkvalitet, lagring og spiring er viktige kriterier i planteproduksjon og bevaring.