Framsetning

Framsetning er begrepet for måten noe blir fremstilt, beskrevet eller strukturert på. Det inkluderer valget av ord, symboler, rekkefølge og kontekst, og det påvirker hvordan informasjonen blir oppfattet og tolket.

I matematikk brukes framsetning ofte om å angi en struktur ved hjelp av generatorer og relasjoner. En framstilling (presentasjon) av en gruppe beskriver hvilke generatore som skaper gruppen, og hvilke relasjoner disse generatorene må tilfredsstille. For eksempel kan den sykliske gruppen av orden n presenteres som <a | a^n = e>, mens den infinite sykliske gruppen ofte skrives med en generator uten andre relasjoner. Framsetninger gir en kompakt måte å beskrive objekter som kan være uendelige, og de er sentrale i kombinatorisk og beregningsorientert gruppeteori, samt i studier av ringer, algebras og moduler.

Innen logikk og informatikk fungerer framsetning som den formelle beskrivelsen av en teori eller en datatype: en signatur, et sett av aksiomer og definisjoner. Framsettningen avgjør hva slags objekter som er tilgjengelige, hvilke operasjoner som eksisterer, og hvilke ligninger som gjelder mellom dem. I programmering kan grensesnittdesign og type-definisjoner ses på som praktiske framsetninger som bestemmer hvordan brukere interagerer med et bibliotek.

I medie- og kommunikasjonsstudier refererer framsetning til rammelegging: hvordan et problem blir presentert, hvilke aspekter som vektlegges, og hvilke termer som brukes. Rammevalgene påvirker oppfatning av viktighet, ansvar og mulige løsninger.

Oppsummert handler framsetning om tydelighet, konsistens og kontekst, enten det gjelder matematisk beskrivelse, teknisk dokumentasjon eller offentlig kommunikasjon.