Fradømmelse

Fradømmelse er en formell prosess der en person eller enhet fratas en rett, en status eller et privilegium av en kompetent myndighet. Begrepet brukes i juridiske, administrative, idrettslige og organisatoriske sammenhenger og betegner ofte en beslutning som avskjærer retten til å delta eller nyte visse fordeler.

Ordet kommer fra fr- som indikerer fravær fra, og dømmes rot dømme, med -else som substantivdannende suffiks. Det uttrykker handlingen eller resultatet av å bli dømt eller avvist fra noe.

I rettsvesenet kan fradømmelse omfatte opphevelse av statsborgerskap, stemmerett, lisens eller andre rettigheter. I idrett og frivillige organisasjoner er fradømmelse ofte synonymt med utvisning, utestengelse eller diskvalifisering etter overtredelse av regler eller etiske retningslinjer. I religiøse eller historiske sammenhenger kan lignende konsepter omtales som eksklusjon eller ekskommunikasjon.

Prosessen involverer som regel en formell prosedyre, skriftlig varsling, mulighet til å forsvare seg og en endelig avgjørelse. I mange tilfeller kan det foretas midlertidige fradømmelser med krav om oppfyllelse av betingelser for gjeninntreden eller ankeforia. Virkningen er tap av rettigheter eller privilegier, juridiske eller omdømmemessige konsekvenser, og ofte behov for senere rehabilitering eller gjenoppbygging av status.

Se også: diskvalifikasjon, opphevelse av rettigheter, ekskommunikasjon, suspensjon.