Fotgjengerstrømmer

Fotgjengerstrømmer refererer til mønstre og mengder av menneskelig vandring i offentlige rom. Innen byplanlegging og trafikkanalyse beskrives de ofte ved tre nøkkelbegreper: flow, density og speed. Flow (q) er antallet personer som passerer et bestemt tverrsnitt per tidsenhet, density (k) er antall personer per kvadratmeter, og speed (v) er den gjennomsnittlige vandringstakten. Det fundamentale forholdet q = k · v brukes til å beskrive hvordan endringer i tetthet påvirker hastighet og gjennomstrømning.

Bevegelsesmønstre påvirkes av bredde, hindringer og retning. I ensrettede strømmer har fotgjengere ofte høyere hastighet og lavere risiko for kollisjoner, mens i toveis strømmer oppstår ofte dannelse av uformelle baner hvor folk følger hverandre. Ved høye tettheter kan hastigheten falle betydelig og evakueringskapasitet blir kritisk.

Måling av fotgjengerstrømmer skjer gjennom manuelle tellinger, videoregistrering og bildeanalyse, samt automatiske tellere og sensorer som bruker Bluetooth- eller Wi‑Fi-signaler for å estimere antall fotgjengere og bevegelsesmønstre. Data brukes til å beregne q, k og v, og til å vurdere nivået av fotgjengerbetjening og potensielle flaskehalser.

Forskning bruker ulike modeller for å beskrive og forutsi fotgjengers strømmer. Vanlige tilnærminger inkluderer sosiale kraftmodeller, cellulære automata og agentbaserte eller kontinuerlige simuleringer som tar hensyn til interaksjoner mellom personer, hindringer og døråpninger. Slike modeller støtter planlegging og drift av offentlige rom, spesielt under evakueringer.

Anvendelser inkluderer utforming av fortau, tverrsnitt og innfartsåpninger i kollektivknutepunkter, design av kjøpesentre, stadioner og stasjoner, samt kapasitetsvurdering og sikkerhetstiltak for store arrangementer og nødsituasjoner.