Forsterkerkonfigurasjoner

Forsterkerkonfigurasjoner beskriver hvordan inn- og utgangsstadier i en forsterker er organisert, og hvilke prinsipper som styrer signalforsterkning og effektlevering. Vanlige faktorer inkluderer utgangsstadietype, biasinnstilling, lastkobling og bruken av negativ tilbakemelding.

Utgangsstadier kan være enkeltutgang (single-ended) eller push-pull. Enkeltutgang bruker vanligvis én aktiv komponent som leder hele signalet, noe som ofte gir høyere forvrengning og lavere effektivitet. Push-pull bruker to komponenter som deler ledende ansvar til hver halvsyklus, hvilket reduserer forvrengning og øker effektiviteten.

Klassebetegnelser beskriver hvordan strøm ledes gjennom stasjonene. Klasse A fører strøm kontinuerlig gjennom lasten og gir lav forvrengning men lav effektivitet; Klasse B og spesielt AB gir bedre effektivitet, men kan ha korsforvrengning hvis ikke utformet riktig. Klasse D bruker pulsbreddemodulering eller tilsvarende teknikker og gir svært høy effektivitet, ofte brukt i høy effekt og bærbare applikasjoner.

Lastkobling kan være transformer-koblet eller kapasitivt koblet. Transformatorkobling gir galvanisk isolasjon og visse lastegenskaper, vanlig i rørforsterkere og enkelte hi-fi-kreasjoner. Kapasativ kobling er enklere og rimeligere, men kan ha begrenset lavfrekvent respons og spesifikke krav til frekvensgang.

Negativ tilbakemelding er en vanlig teknikk som reduserer forvrengning og utvider båndbredde, ofte på bekostning av noe lavere forsterkning.

Valg av konfigurasjon avhenger av anvendelse og preferanser: hi-fi-lyd, gitarforsterkere, proff-lyd eller bilstereo har forskjellige krav til linearitet, effekt og størrelse.