Forskriftsgrunnlag

Forskriftsgrunnlag er det juridiske grunnlaget for at en forskrift kan vedtas og håndheves. Det omfatter de lov- og andre rettslige bestemmelser som gir en myndighet anledning til å utstede regler, samt hva disse reglene kan omfatte. Hovedideen er at en forskrift ikke kan gå utover det en lov gir, men må være innenfor rammer som er eksplisitt eller nødvendig avledet fra loven.

Et typisk forskriftsgrunnlag består av en eller flere rettskilder som delegerer myndighet til en bestemt forvaltningsmyndighet, ofte et departement eller en etat. Det angir også formål, anvendelsesområde og hvilke forhold som reguleres, for eksempel hvilke personer, virksomheter eller områder som omfattes og hvilke unntak som gjelder. I tillegg kan det fastsettes prosedyrekrav knyttet til utarbeidelsen av forskriften, som hørings- og konsekvensutredningskrav.

Forskriftsgrunnlag må være forenlig med Grunnloven og andre overordnede rettsregler. I tillegg må reguleringer som følger EU-/EØS-rett være i samsvar med avtalte regler og prinsipper. Manglende eller utilstrekkelig forskriftsgrunnlag kan gjøre en forskrift ugyldig eller utsatt for rettslig prøvning.

Prosessen rundt å utarbeide forskriftsgrunnlag innebærer ofte juridisk rådgivning og konsultasjon med berørte parter før vedtak, slik at myndighetene sikrer at hjemmelen er riktig og at reglene er klare og nødvendige for å oppnå ønsket formål.