Forskningsorganisasjoner

Forskningsorganisasjoner er institusjoner som gjennomfører, finansierer eller tilrettelegger forskning og utvikling (FoU). De kan være statlige eller kommunale, private eller halvprivate, og inkluderer offentlige forskningsinstitutter, forskningsenheter ved universiteter, uavhengige forskningssentre, samt private stiftelser og bedriftsforskningsenheter. Hovedoppgaven er å produsere ny kunnskap, bidra til teknologisk utvikling og formidle resultater til samfunnet gjennom opplæring, formidling og samarbeid.

Organisasjonene består ofte av forskere og teknisk personale som arbeider i prosjektbaserte team. De driver grunnforskning, anvendt forskning og utvikling, og tilbyr infrastruktur som laboratorier, datasentre og forskningsressurser. De samarbeider gjerne med næringsliv, offentlig sektor og andre forskningsaktører nasjonalt og internasjonalt for å koordinere prosjekter og dele resultater.

Finansiering kommer vanligvis fra offentlige tilskudd og programmidler, forskningskontrakter med næringsliv eller offentlige kunder, samt private donasjoner eller stiftelsesmidler. Prosjektene vurderes ofte gjennom fagfellevurdering og styringsorganer, og resultater dokumenteres i publikasjoner, patenter eller anvendte løsninger.

Åpen vitenskap, dataøkonomi og tverrfaglighet er sentrale trender. Forskningsorganisasjoner arbeider for kvalitet, ansvarlighet og relevans av FoU-innsatsen og møter utfordringer som finansieringsforutsigbarhet, konkurranse om talenter og behovet for internasjonalt samarbeid.

Spesielt i Norge fungerer Norges forskningsråd som en viktig finansierings- og koordineringsressurs, sammen med universiteter og andre institusjoner som driver FoU. Forskningsorganisasjoner er dermed nøkkelaktører i nasjonal og global kunnskapsutvikling.