Fornybarhet

Fornybarhet er et begrep som beskriver hvor raskt en naturressurs regenererer seg eller kan opprettholdes slik at den ikke reduseres permanent ved menneskelig utnyttelse. En ressurs regnes som fornybar hvis regenereringen skjer på en tidskala som gjør at bruken ikke over tid utarmes ressursgrunnlaget. Innen energi innebærer fornybare energikilder at energien stammer fra naturprosesser som kontinuerlig fornyer seg eller ikke tar slutt dersom den utnyttes på en bærekraftig måte.

Fornybare energikilder inkluderer solenergi, vindkraft, vannkraft, geotermisk energi og biomasse. Sol- og vindkraft er ofte variable og krever tiltak som energilagring, nettforbindelser og fleksible produksjonsplaner. Vannkraft og geotermisk kraft kan tilby mer stabile produksjonsprofiler i områder med riktige forhold, men de påvirkes av miljømessige hensyn, vannforvaltning og arealbruk. Biomasse kan være fornybar hvis utnyttelsen skjer innenfor bærekraftige rammer og med kontrollert sirkulasjon av ressurser, for eksempel avfall og restprodukter.

Ikke-fornybare ressurser, som fossile brensler og mange metaller, utvinnes raskere enn de regenereres naturlig og er derfor utsatt for knapphet på lang sikt. Overgangen til fornybar energi innebærer derfor ikke bare teknologisk utvikling, men også politikk, infrastruktur og forvaltningsprinsipper som fremmer energieffektivitet, lagring og et pålitelig lavutslippskraftsystem.