Fluktfart

Fluktfart er den minste hastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et himmellegeme og forlate systemet uten videre drivkraft. Den avhenger av avstanden fra legemets sentrum og av hvor sterkt legemet trekker.

For et punktmassegravitasjonsfelt er fluktfarten fra avstand r gitt av v_f = sqrt(2GM/r), der G er gravitasjonskonstanten og M massen til legemet som tiltrekker. Ofte brukes også gravitasjonsparameteren μ = GM, slik at v_f = sqrt(2μ/r).

Eksempel: fra jordoverflaten er fluktfarten omtrent 11,2 km/s når man ser bort fra luftmotstand og jordrotasjon. I praksis må romfartøy ta høyde for luftmotstand og energitap; derfor oppnås nødvendig fart ved å nå en bane først og deretter tilføre delta-v eller bruke raketter.

Relasjonen til bane er at for en sirkulær bane i radius r er v_orb = sqrt(GM/r); fluktfarten er dermed sqrt(2) ganger denne verdien. Dette illustrerer hvordan fluktfart henger sammen med banehastighet.

Historisk sett ble begrepet utviklet i klassisk mekanikk som del av Newtons gravitasjonslære og brukes i romfart, astrofysikk og planetarisk vitenskap.