Ferrittkjerne

Ferrittkjerne er en magnetisk kjerne laget av ferritt, et keramisk materiale bestående av jernoksid kombinert med andre metalloksider. Ferrittkjernene brukes i induktorer, transformatorer og støykjemping i elektroniske kretser fordi de gir god magnetisk respons ved høye frekvenser samtidig som de har høy elektrisk resistivitet, noe som reduserer eddy current-loser.

De vanligste ferrittfamiliene er mangan-zink (MnZn) og nikkel-zink (NiZn) ferritter. MnZn-ferritter har generelt høyere permeabilitet og egner seg godt for lavere til mellomliggende frekvenser og høy effekt, mens NiZn-ferritter har høyere resistivitet og bedre egenskaper ved høyere frekvenser, spesielt i RF- og SMPS-applikasjoner. Ferritter kan også være dopet eller tilsatt andre metaller for å tilpasse temperaturstabilitet og magnetiske egenskaper.

Produksjonen skjer ved å blande keramiske oksider til en fin pulver og forme det til ønsket geometri før sintering til en tett keramisk masse. De vanligste formene inkluderer toroidkjerner, E- eller U-kjerner, kapsler og pot cores, som gir fleksibilitet i design av filtre, transformatorer og induktorer.

Egenskaper og ytelse: Ferrittkjerne har høy elektrisk resistivitet, noe som gir lave eddy current-tap ved høye frekvenser. De har god magnetisk respons og relativt lav mangel av hysterese sammenlignet med metalliske kjernen ved tilsvarende størrelse, men har vanligvis lavere maksimal fluks enn enkelte metalliske kjernefamilier og er noe sprø. Temperaturavvik og produksjonskvalitet påvirker permeabilitet og tap.

Vanlige bruksområder inkluderer kjerne for SMPS-transformatorer, filtre og induktorer, samt sambåndede dempingskilder i kabel- og EMI-/EMC-filtre.