Fasebelegg

Fasebelegg er en tynn overflatebelegging der beleggsmaterialet har en spesifikk krystallfase eller fasesammensetning som gir ønskede egenskaper på overflaten. Belegget er festet til et underlag (substrat) og designet for å være kjemisk og mekanisk kompatibelt, slik at det motstår slitasje, korrosjon eller varme. Flere typer fasebelegg finnes, inkludert nitridebelegg (for eksempel TiN, CrN), karbidbelegg (for eksempel TiC, WC), oksidbelegg (for eksempel Al2O3) og diamantlignende karbonbelegg (DLC). I tillegg forekommer flerfase- eller kompositte beleggsystemer hvor forskjellige faser gir en kombinasjon av egenskaper.

Produksjon skjer ofte med fysisk dampavsetning (PVD) eller kjemisk dampavsetning (CVD), samt termisk diffusjon eller kombinerte prosesser. Behandlingsprosessen styres slik at faseinnhold, mikrostruktur og tykkelse tilpasses applikasjonen. Typiske beleggs tykkelser ligger i området fra noen få mikrometer opp til noen titalls mikrometer for PVD og noe større for diffuserte systemer. Overflateforberedelse som avfetting, sliping og overflatestøping er viktig for god heft.

Egenskaper og fordeler inkluderer høy hardhet, god slitestyrke, lav friksjon, høy korrosjons- og varmebestandighet. Beleggene gir ofte redusert energitap og lengre levetid for komponenter under krevende drift. Begrensningene inkluderer risiko for delaminering under mekaniske eller termiske belastninger, kostnader og behov for riktig underlagsforberedelse og prosesskontroll.