Faseadferden

Faseadferden er et begrep som beskriver hvordan materie oppfører seg i forskjellige faser – vanligvis fast, væske og gass – og hvordan disse fasene grense og bytter plass når temperatur, trykk og kjemisk sammensetning endres. Den grunnleggende forståelsen er at hvert stoff har et stabilt sett av faser under gitte betingelser, og at overgangene mellom fasene varierer i energi og struktur. Vanlige faseoverganger inkluderer smelting (fast til væske), frysing (væske til fast), fordamping og kondensering (væske til gass og motsatt), samt sublimasjon (fast til gass) og desublimasjon.

Faseadferden illustreres ofte med fase-diagrammer som viser hvilke faser som er stabile ved ulike temperaturer og trykk. For enkeltsystemer som vann finner man et fast-til-væske-grense ved frysepunktet og en væske-til-gass-grense ved kokepunktet; et triplepunkt viser hvor fast, væske og gass eksisterer samtidig. Ved høyt trykk kan væske og gass slå seg sammen ved det kritiske punktet, der forskjellen mellom fasene blir utydelig.

I blandinger spiller faseadferden en viktig rolle for miscibilitet og fase-separasjon. Blandinger kan være helt eller delvis homogente, eller de kan dele seg i to eller flere faser (sekundære faser) avhengig av temperatur, trykk og sammensetning. Begreper som binodal kurve, spinodal-dekomponering og leverregel brukes for å beskrive slike forhold.

Se også: faseovergang, fase-diagram, materiale og polymerfysikk.