Fargemåling

Fargemåling, eller fargemåling, er en kvantitativ vurdering av et materiales fargeegenskaper ved hjelp av instrumenter eller standardiserte visuelle metoder. Målingen uttrykkes vanligvis som numeriske verdier som beskriver fargens lysrefleksjon, absorpsjon og karakteristika som hue, metning og lysstyrke. Fargemåling brukes for å sikre konsistens og sammenlignbarhet mellom ulike partier og produkter.

Instrumentell fargemåling benytter spektrofotometre eller fargekalkulatorer som måler lys som reflekteres eller transmitteres av prøven over et bredt spekter av bølgelengder. Resultatene konverteres til fargekoordinater i standardiserte fargrom som CIE L*a*b* eller CIE L*u*v*, og ofte også til enheter som sRGB eller CMYK. Visuell fargemåling følger standardiserte lyskilder og observatørutslag, men er mindre presis og brukes primært som kvalitetskontroll i raske evalueringer.

Grunnleggende prinsipper inkluderer valg av lyskilde (illuminant) og observatørvinkel, kalibrering mot referanseprøver og riktig prøvegjennomføring. Fargemåling krever ofte kalibrering med hvite referanser og standardprøver, og resultatene uttrykkes i fargekoordinater og fargeforskjeller. Delta E beskriver forskjellen mellom to farger i CIE L*a*b*-rommet; lavere verdi betyr mindre forskjell.

Standarder og anvendelser: Fargemåling styres av internasjonale standarder fra CIE og ISO, for eksempel CIE L*a*b* (ISO 11664) og ISO 13655 for reflektansmåling. Bruksområder inkluderer trykk- og tekstilindustrien, maling og plast, grafisk design, matvarer og legemidler, samt digital bildebehandling og kvalitetskontroll. Utfordringer inkluderer metamerisme (farger som ser like ut under én lyskilde men ikke under en annen) og effekter av overflatefinish og glans.