Fargelære

Fargelære er læren om farger og om hvordan de oppfattes, fremstilles og brukes i kunst, design og kommunikasjon. Den omfatter både menneskets fargeopplevelse og verktøyene som brukes for å analysere og kontrollere farger i ulike medier.

Grunnleggende begreper inkluderer nyanse (hue), metning og lysstyrke. Farger kan beskrives i ulike modeller og rom. To hovedkategorier er additive fargemodeller som beskriver farger skapt med lys: rødt, grønt og blått (RGB), og subtractive fargemodeller som beskriver farger i pigment eller trykk: cyan, magenta, gul og svart (CMYK).

Fargehjul og forskjellige fargerom brukes for å illustrere relasjoner mellom farger. Vanlige fargerom inkluderer sRGB, Adobe RGB og CMYK. Praktisk arbeid med farger innebærer å velge kombinasjoner basert på harmoni og kontrast, for eksempel komplementær-, analoge-, triade- og tetradeoppsett.

Når det gjelder persepsjon, tar fargelære også for seg teorier om hvordan øyet oppfatter farger. Vanlige modeller inkluderer trikromatisk teori og motparts-teori. Kulturell kontekst og lysforhold påvirker også fargeoppfattelsen.

Historisk har fargelære utviklet seg fra Isaac Newtons prismatiske demonstrasjoner til Bauhaus-skolens systemer, og kunstnere som Josef Albers og Johannes Itten som la vekt på fargematch og harmoni. I dag er fargelære sentralt i grafisk design, fotografi, trykking og digital produksjon.