Erstatningsregler

Erstatningsregler er de rettsregler som bestemmer når og hvordan en person eller virksomhet må betale erstatning for skader eller tap som en annen person lider. Reglene gjelder både skader forårsaket av uaktsomhet og skade som følger av kontraktsbrudd, og de omfatter både økonomisk tap og ikke-økonomisk skade.

Hovedgrenene er deliktbasert erstatning (erstatning ved skader som skyldes andres uaktsomhet eller ulovlig handling) og kontraktsbasert erstatning (erstatning ved brudd på avtale). I tillegg finnes spesielle regler innen områder som produktansvar og arbeidsgiveransvar. Noen situasjoner kan innebære objektivt erstatningsansvar, dvs. ansvar uten at skyld må bevises.

For krav om erstatning må fire elementer vanligvis være til stede: skade eller tap, årsakssammenheng mellom handling og skade, ansvarlig parts handling (skyld eller objektivt ansvar) og at skaden kan tilknyttes erstatningsgrunnlaget (kontrakt eller uaktsomhet). Visse tilfeller gir mulighet til erstatning også ved underliggende tap, selv om skyld ikke kan fastslås helt klart.

Hva kan kreves: Økonomisk tap som medisinske utgifter, tapt arbeidsinntekt, kostnader til reparasjoner eller framtidig tap; og ikke-økonomisk skade som smerte, lidelse eller redusert livskvalitet, avhengig av lovgivningen og domstolens bedømmelse.

Hvordan få erstatning: Krav kan oppnås gjennom forhandlinger eller rettslig prosess; forsikringsselskaper kan være involvert. Frister: erstatningskrav er underlagt foreldelse; i Norge følger generelle regler om foreldelse av erstatningskrav og visse forskjeller avhengig av omstendighetene.